Nå har jeg vert i Kathmandu i 4 dager, og jeg har opplevd og lært så mye på denne korte tiden. Dette kommer sikkert til å høre litt rart ut, men det er nesten som jeg er en liten unge igjen. Det er nettopp fordi jeg må nesten lære alt nå nytt. Hvordan man spiser, gå i gatene og å gå over veien, hvordan kle seg, vaske seg, hvordan man skal forholde seg til andre og det å vite hva som er greit og ikke greit å gjøre. Mye nytt. Vi har gått en del rundt i Kathmandu med ei som heter Angel, (som er sååå koselig og morsom!) og hun klager så mye på oss om hvor fort vi går og at vi MÅ IKKE SPRINGE OVER VEIEN! Noe som er veldig vanskelig og ikke naturlig for oss, spesielt når det kommer en haug med biler og mopeder imot oss. Det er bare noe jeg må bare ta meg selv i nakken. Jeg vil si at vi har blitt flinkere på det idag, men det er noe vi må jobbe mer med og bli vant med.
I går gikk jeg og Ingrid for første gang alene rundt i nabolaget og utforsket litt. Vi gikk først på en cafe og kjøpte oss noe å drikke. Vi fikk snakket om hvordan det har vært her så langt, og det var veldig greit å få vite hvordan vi egentlig ha det. Det har vært utfordrende, spennene og mye nytt. Jeg synst det er litt utroligt at vi er faktisk her, klarer ikke helt la det synke helt ned at jeg skal faktisk være i Nepal i 6 måneder. Det er en del av meg som fortsatt bare tenker at dette er en ferie, og om 2 uker skal jeg tilbake hjemme til kjære Norge... men nei. Håpe da at om noen dager, (eller uker) så kommer jeg til å bli mer vant med tanken at dette er mitt hjem de 6 neste månedene. Etter vi var på cafeen, bestemte vi oss for å gå litt lengre vekk fra der vi bor. Når vi hadde gått et stykke, og så at gatehundene hadde blitt mindre slakke og litt mer aggressive. Tilslutt turte vi ikke å gå videre, så vi bestemte oss å gå over veien og inn i en mindre gate med mange lokale folk. Der prøvde oss spørre de i de små sjappene, om de solgte munnbind, det var veldig det veldig lite av. Så ut som at de solgte mest mat der. Etter å ha gått en stund, så fikk vi endelig tak i noen munnbind.
 |
| Vil sei at munnbind var veldig nyttig idag. Det føltes ut som at vi kun pustet inn støv. |
 |
På en cafe i nabolaget.
|
I dag dro vi og Angel til Ratna Park og Garden of Dreams, som var så koselig og vi skal definitiv dra tilbake dit. Det var veldig avslappende, hvertfall i forhold til trafikken og ropingen som foregikk utenfor parken. Vi fikk også dra innom Thamel, som er også en egen erfaring i seg selv.
 |
| Ingrid og Angel i Ratna Park |
 |
| I Garden of Dreams. Veldig koselig, spesielt med når det er fullt med stripeekorn. |
 |
| En liten del av Garden of Dreams. Det er så mye finere på ekte |
Et spørsmål jeg føler at jeg og Ingrid blir spurt om hele tiden om er, hva vi synset om Nepal og hva er vårt første inntrykk... og for min del er litt vanskelig å svare på. Men det første jeg husker fra når vi gikk ut av flyplassen var ei stor rotte som sprang over veien, masse støy, tuting, roping og velkomsten. Det er da nesten litt som det, bare at man kan bytte ut den ene store rotten med de andre ulike dyrene vi har her i nesten hver eneste gate, i tillegg til støyet på dagen, så får vi også en liten ekstra bonus om kvelden, og det er masse bjeffing og veldig høy harking. Må si at det er en flott slutt på dagen:) Folket i Nepal er da uansett veldig vennlige og enda mer gjestfrie. Jeg må si at Nepal er vakker og unik på sin egen måte.
Viktoria
Kommentarer
Legg inn en kommentar