slum

Mange ting skjer hele tiden, og vi lærer så mye. Nå har vi vært her over en måned, og det er så skummelt å se hvor fort tiden flyr ifra oss. Selv om vi har gjort mye allerede, så har vi så masse mer gjøre, lære og utforske. 

Tenkte jeg kunne fortelle bitte litt om hva vi har gjort så langt, før jeg forteller om vårt besøk i slummen. I ukedagene, utenom onsdag, så har vi nepali class som er veldig gøy og lærerikt. På onsdagene, så jobber vi frivillig hos SAMDAN Church og Children's BEEP (Base Environment Education Program). Der skal vi snakke om søppel systemet i Norge og bli med i produksjonen der vi lager resirkulert papir og pynter kort.

SAMDAN sin rickshaw som brukes til å frakte søppel

Noe man må være flinke på når man er her, er å finne på ting på gjør på om kveldene og helgene. Dette er da ikke noe problem for oss da. Det vi gjør er å enten dra på ulike kaféer, vandre og utforske i nye plasser, vær med venner, få nye venner, dra til dyreparken, tegne, male, lese og mye mer.

Patan Durbar Square

Dagen igår kommer til å skille seg ut fra alle de andre dagene vi har hatt her i Nepal. Dagen vår startet som vanlig med frokost, devotion med det ansatte i NBCBS og nepali class. Etter det, så var planen å besøke en av slummene i Kathmandu. En ting som er så flott med Nepal, er at nesten alle er sååå fleksible. Derfor ble tre studenter som er en del av NBCBS med oss for å besøke slummen, istedenfor vår flotte kontaktperson. I tillegg ble gjengen fra Gå Ut Sentret med oss også. 

Jeg har aldri vært i en slum før, og jeg viste egentlig ikke helt hva jeg kom til. Så jeg prøvde å forberede meg for det verste, men jeg vet ikke om det var det lureste... fordi menneskene som levde i den lille slummen hadde det som var nødvendige for å leve og bitte litt mer, men det er fortsatt heller ikke det helt optimale. De aller fleste slummene ligger ved elvene, og det er på den grunn av at det er skittent, full av søppel og lukter ikke helt det beste. Det vil si at de fleste ikke vil bo der, så det gir plass til de som ikke har noen plass å bo. 

Vi ble fortalt at den familien vi besøkte idag, hadde i teorien ikke tillatelse å bo der og kan bli jaget hvert øyeblikk av staten, men de seie det blir ikke gjort i praksis. Det er da på en måte godt å høre, men likevel har de ikke den tryggheten og rettighetene som f.eks de andre i Nepal har. Denne familien har nå levd i denne slummen i 10 år og det virker som de har klart å bygge seg selv opp, i og med at de har tak over hode, en liten gassovn, senger, tepper for å holde seg varm om natten og en liten grønnsakshage som klare å holde de forsynte hele året. Vi ble også fortalt at de har fått det mye bedre det siste året, siden alle i den slummen har fått tilgang til strøm, rent vann og de har fått felles toaletter for alle i slummen til å bruke (Bygget av frivillige). 

Selv om de har en del ting, så er det fortsatt så lite. Denne familien delte fortsatt ut milk chhiya og kjeks til rundt 13 personer... I tillegg til det så var faktisk veldig overraskende å vitne barnet deres fikk sin første leke, som Lindy fra Gå Ut Senteret tok med for å dele ut barna. Dette seier ganske mye om hvordan de prioriter ting!

Hos familien og snakke om boforholdene deres

Grønnsakshagen

Etter besøket, gikk vi videre gjennom hele slummen og vi fikk enda flere inntrykk. Vi fikk til og med komme inn på en slags SFO, der elever gjør leksene sine. Barna var så åpne og så ivrige på vise oss leksene sine og lære oss nepali.

SFO

Gutt som gjør lekser

Kjære Ingrid etter å ha fått fugl bæsj i håret

Hele gjengen etter å ha blitt jaget av en okse.

Selv om vi fikk se så mange smil, optimistiske mennesker og fikk høre at livet deres går på en måte i en "positiv" retning, så fikk vi bare se en liten del at livet deres. Vi vet ikke hvordan det faktisk er å leve i en slum, før vi er i den situasjonen selv. De lever i en vanskelig situasjon, der de må ta mange forskjellig vanskelig valg.

Viktoria